Den Gyldne Omvei 20 år

I den siste luken av Den Gyldne Omveis adventskalender kan du lese et utdrag en bok skrevet av Einar Jakobsen. Her skriver han om organisasjonens historie gjennom tidene.
Jakobsen har tidligere vært rådmann i Inderøy kommune. Høsten 2018 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats i organisasjonen LEVE Nord-Trøndelag.
Utdrag: Kapittel 1
Historien om Den Gyldne Omvei er fortellingen om entusiasme, kollektiv tenking, handling, ståpåvilje, og enkeltmenneskers romslighet og ydmykhet i felles ønske om å lykkes. Det er også historien om enkeltpersoners samfunnsengasjement, trua på lokalsamfunnet, egne krefter og ikke minst kvalitet i alle ledd. Det handler også om kvinner og kvinners vilje til å bygge «stein på stein». Det handler om politikere og et byråkrati som torde å satse og stole helt og fullt på etablererne og det etablerte næringslivet. Samtidig med utviklingen av egne bedrifter satte en håndfull mennesker av tid til å utvikle et fellesprosjekt. DGO skulle være en samlende ide for å skape ny aktivitet og ny virksomhet med utgangspunkt i kvalitet, service og opplevelse i et innbydende kulturlandskap. Dette tilbudet skulle være like mye til kommunens egne innbyggere som de til tilreisende. Det hele begynte på slutten av 80-tallet med Ny Giv For Bygdeliv, Inderøy Videregående skole, Inderøy Kulturhus(1992), Inderøy Næringsforening(1992), Soddjazz (1995), Nils Aas Kunstverksted (1996) og Midt-Nordisk Kunstfestival (1997), Kvinnenettverk (1989)og Nettverksbank. Det handlet også om NM i kultur i 1996 og Nasjonalt senter for Jazz i Blåveisveien i 2002. Mange så muligheter i kvalitetene på Inderøy. Men noe manglet og campingplass var etterlyst. Det ble gjort forsøk på å få i gang en campingplass, men det var ingen investeringsvilje. Så spurte noen: «Hva har vi egentlig å tilby de som kommer til Inderøy. Sundsand friområde er ikke nok? Ikke minst etableringen av Nils Aas Kunstverksted gav betydelig regional og nasjonal oppmerksomhet. Dette ga Inderøy stor sjøltillit….det går an bare vi vil nok. Det er jo så flott et landskap på Inderøy. Javel …men kan man leve av et landskap? Inderøy ble Norges Kulturkommune i 1996. Kulturminister Turid Birkeland delte ut prisen på Hotel Continental i Oslo og lovte da at hun skulle komme til Inderøy. Det gjorde hun i august 1997 da hun var hovedinnleder under idedugnaden (1) «Vern gjennom bruk i kulturkommunen Inderøy». I denne dugnaden ble ideen om å lage «en spesiell rute på kartet» merket med Olavsrosen, som det står i det offisielle referatet fra denne dugnaden, lansert. Derifra og til dagens Den Gyldne Omvei er en suksesshistorie av nasjonal betydning. Noe av det mest spennende med hele denne historien er at den har utløst enorm aktivitet lokalt og regionalt. Lokale produsenter har fått nye muligheter og nye kanaler for sine produkter. Vi har en sterk opplevelse å ha vært med på å bygge framtidens bygdenæringer basert på lokal sjøltillit og kvalitet. Når vi ser den store oppmerksomheten DGO har hatt og fortsatt har, så kan vel ikke vår opplevelse helt avvises. DGO har satt Inderøy på det nasjonale kartet på en ny, positiv og helhetlig måte.